Den Nordiske tradisjonen held fram

Mi interesse for norsk musikk, særleg solosong, byrja medan eg studerte ved Concordia College i Moorhead, Minnesota.

Ein av fleire høgskular grunnlagde av norske immigrantar, hadde institusjonen ei lang tradisjon for å støtta norsk kultur gjennom undervisning i språk og historie, i tillegg til turnerande musikkensemble som jamleg vitja Noreg. Etter studiane mine ved Norges musikkhøgskole kjende eg meg godt førebudd til å skriva doktorgradsavhandlinga mi, og dokumentet mitt, «Norwegian Art Song in the Golden Age», sette meg på ein veg mot å spesialisera meg i norsk solosong.

Etter mange år med undervisning i desse norske songane på høgskulenivå, vart eg i 2014 merksam på Edvard Grieg Society of America, grunnlagt av Dr. Sylvia Reynolds Eckes. Ho var tidlegare president i den internasjonale Edvard Grieg-selskapsorganisasjonen, og nytta dette nye føretaket til å leggja grunnlaget for opprettinga av fleire regionale selskap, inkludert Edvard Grieg Society of the Dakotas (2017).

Saman med medgründer Dr. Jean Hellner arbeidde eg for å etablera ein organisasjon som kunne leggja til rette for konsertar og andre arrangement som løfta fram innsatsen til Grieg og samtidas komponistar – så vel som nolevande nordiske utøvarar.

For å oppnå dette har vi arrangert konsertar med ikkje berre Edvard Grieg, men òg ei rekkje andre norske komponistar – seinast norske kvinnelege komponistar av pianomusikk og song. Støtteordninga vår hjelper dei som ønskjer å framføra Grieg med kostnadene ved konsertproduksjon.

Ved å ha den norske pianisten Oda Hjertine Voltersvik som artist-in-residence har vi fått visa fram musikk komponert av nordmenn og framført av ein norsk utøvar. Voltersvik og eg skal samarbeida i juli om ein konsert med musikk framført av den kjende norske sopranen Kirsten Flagstad, som turnerte mykje i Midtvesten på 1930-talet.

Soloturneen til Voltersvik i 2025 vil løfta fram dei varande banda mellom Noreg og USA gjennom musikken til Edvard Grieg, Harald Sæverud og andre.

Eg tener i dag som president både for Edvard Grieg Society of the Dakotas og for International Edvard Grieg Society. Eg meiner at dette jubileumsåret er ein perfekt anledning til å markera innsatsen til dei norske immigrantane som komponerte, dei som framførte, og dei som var entusiastiske publikummarar.

Sidan dei regionale Grieg-selskapa i hovudsak er grunnlagde og leia av kvinner som er etterkomarar etter norske immigrantar (inkludert meg sjølv), er banda til dagens konsertverksemd særleg sterke. Publikum i dag set pris på konsertane våre ikkje berre på grunn av nostalgiske band til «det gamle landet», men òg på grunn av den høge kvaliteten på den norske musikken og dei framifrå utøvarane som held den levande.

Vi som er engasjerte i dei ulike Grieg-selskapa, kjenner til den rike historia som strekkjer seg over havet – i musikk og andre kunstformer. Misjonen vår er å dela dette med publikum over heile USA, uavhengig av kvar røtene deira måtte vera.

Den unike tonen i norsk musikk held fram med å glede, enten det er frå dei tidlege dagane til Halfdan Kjerulf på midten av 1800-talet, eller frå dagens komponistar som Ola Gjeilo.

Edvard Grieg Society of the Dakotas og systerorganisasjonane våre er framleis dedikerte til å støtta desse musikalske banda mellom Noreg og USA – for framtidige generasjonar.

_{Fanebilete: Edvard Grieg ved flygelet. Fotografert 1906. Foto: Wilse, Anders Beer / Norsk Folkemuseum.}

Video: Marla Fogderud og William Wieland framfører “Naar solen ganger til hvile” by Sofie Dedakam og “Våggsang” by Erika Bodom.