Dei norske kyrkjene i Amerika

Leser no:

Dei norske kyrkjene i Amerika

Av Lori Ann Reinhall, president, Seattle-Bergen Sister City Association

«Deilig er Jorden! Prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang!»

Kor mange gonger har ikkje desse orda ringt ut på julaftan i norske-amerikanske forsamlingar over heile Nord-Amerika!

Etnografer som studerer samfunn og kulturar har lagt merke til at julen er ein av dei viktigaste og mest haldne tradisjonane i norsk Amerika. Å koma saman i ei kyrkje med lys, høyra evangeliet, synge kjære salmer, resitera gamle bøner, be og glede seg før folk samlar seg til god samtale, norske kakar og kaffi: dette har alltid vore ein del av den norsk-amerikanske erfaringa, både før og no.

Likevel har kyrkjelyden i det norsk-amerikanske samfunnet utvikla seg med tidens gang.

I dei norske innvandrarbyane som var spreidd over heile kontinentet, var kyrkja ein gong kjernen i samfunnet. Det er der nordmenn samla seg, ikkje berre for å høyra Guds ord tala på sine eige språk, men også for å samlast og stytta kvarandre – og kanskje til og med finna eit ektefelle. Dåp, konfirmasjonar, bryllaup og jamvel gravferder var høge punktar gjennom året. Og sjølvsagt, hardtarbeidende norske kvinner har alltid spelt ein stor rolle i å sikre at alle ordninga for desse store høve var på plass.

Kyrkjegarden ved Poulsbo First Lutheran er full av gravsteinar etter skandinaviske innvandrarar. Foto: Lori Ann Reinhall

Medan dei norske innvandrarane som kom til New York City på sluppen Restauration i 1825 var hovudsakeleg religiøse motstandarar, var dei fleste innvandrarane som kom mellom 1860 og åra før den fyrste verdskrigen medlemmar i den lutherske statskyrkja i Noreg. Desse tidlege norske lutherske kyrkjene var med på å leggja grunnlaget for dei lutherske kyrkjene som vi kjenner til i dag.

Og med tidens gang har religiøse praksis vart endra og modernisert og rolla til kvinner har endra seg. Både i Noreg og i Nord-Amerika er det no ikkje uvanleg for kvinner å tena som prestar i forsamlingane sine og å tena som kyrkjelydens leiarar.

Om du køyrer gjennom gamle norske busetnader i dag, finn du vakre gamle lutherske kyrkjer. Ofte speglar dei stilen til kyrkjene som blei bygd i dei områda i Noreg der dei første norske innvandrarane kom frå. Med eit høgt, spiss tak og enkelt tårn, er dei vanlegvis bygd av tre og kvittmala. Mange av dei er utnemnde som historiske landemerke.

Interiøret i desse kyrkjene er vanlegvis ganske enkelt, med fokus på altarområdet, ofte utsmykt med altarmålningar som skildrar Kristi liding eller oppstode. Dei fleste har ein preikestol av tre og enkle benkar av tre.

Etterkvart blei det norske språket forlatt, ettersom nye generasjonar byrja å snakka berre engelsk. I dag er det berre to kyrkjer i USA som framleis nyttar norsk som sitt fremste liturgiske språk: Den Norske Lutherske Minnekirke (Minnekirken) i Chicago og Den Norske Lutherske Mindekirke (Mindekirken) i Minneapolis. Begge to er store, imponerande bygningar, beundra for arkitektonisk skjønnhet og fint handverk.

I tillegg til søndagsgudstenesten er desse to kyrkjelydane òg kulturelle samlingspunkter som tilbyr norsk matlagingskurs, lutefiskmiddagar, musikkkonsertar, foredrag om norsk historie og kulturarv, feriebasar og språkundervisning. Syttende mai er alltid ein viktig dag for feiring.

I hamnbyar rundt om i USA samlar nordmenn seg òg i dei norske sjømannekyrkjene, som har hovudkontoret sitt i Bergen i Noreg. I dag finst det kyrkjer i og nær Miami, Houston, New York, Los Angeles og San Francisco.

Misjonen til den norske sjømannskyrkja er å gje ein tilflukt til norske sjømenn, ein stad der dei kan få åndeleg og praktisk støtte. Personalet er særleg trent til å takle akuttsituasjonar. Kyrkjene er òg ein ressurs for nordmenn som reiser internasjonalt og er blitt populære bryllaupsdestinasjonar. Kyrkjene fungerer òg som levande kulturelle senter for lokalsamfunna, ein stad å koma til for å feira alt som er norsk.

Interiøret i kyrkjene kan vera svært moderne, men ein kan venta å finna eit kyrkjelyskip ein stad for minna om kyrkjelyden sin historie. Ikkje minst er den norske sjømannskyrkja kjend for sine tradisjonelle norske hjartformede våfflar, som er eit symbol på deira oppdrag til å spreia kjærleiken til Gud og gje hjarteleg velkomst til gjestene sine frå heile verda.

Fanebilete: Minnekyrkja, den ikoniske raude kyrkja ved Logan Square i Chicago, står som eit minne om den norske arven i nabolaget. Foto: Lori Ann Reinhall

Subscribe

OPPDATERING PÅ E-POST

Thank you for subscribing!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

*We’ll never share your details.

Join Our Newsletter

Get a weekly selection of curated articles from our editorial team.

Thank you for subscribing!
Oops! Something went wrong while submitting the form.